Bokmålsordboka
stek 1, steik 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en steik | steiken | steiker | steikene |
| en stek | steken | steker | stekene | |
| hunkjønn | ei/en steik | steika | steiker | steikene |
| ei/en stek | steka | steker | stekene | |
Opphav
norrønt steikBetydning og bruk
(stekt) større stykke kjøtt, særlig av lår- eller skinkeparti
Eksempel
- spise stek til middag;
- dyrestek, oksestek, svinestek